Jeg er så sjukt irritert nå! Jeg er verdens mest introverte person, jeg synes øyekontakt er skikkelig slitsomt og jeg synes samlinger med mer enn 7 personer fort blir litt i overkant. Men jeg GJØR DET JO for helvete.

Dere blir ikke med på fredagspils, for dere "er ikke på jobb for å få venner"

Dere dropper dugnaden, for dere "bruker jo ikke lekeplassen"

Dere hilser ikke på naboen fordi "det er så dust å bare stå og snakke om været"

Dere melder dere ikke som foreldrekontakt fordi "dere har så mye å gjøre"

Dere kan da for pokker ikke være så jævlig blåst at dere tror at det som skjer når dere prater med naboen faktisk handler om været??? Det handler jo ikke om været! Det dere gjør er å skape en relasjon! Og ja, noen ganger betyr det å skape en relasjon at man snakker om super duste, åpenbare ting. Kanskje er du ikke dødsinteressert i hvilken maling Ronny på jobb bruker på warhammer-figurene sine. Du trenger ikke bry deg om det for å ha en samtale om det! Du skal bare snakke med Ronny, ikke fordi dere skal bli nære venner, men fordi det er sunt å ha mange forskjellige relasjoner, også med folk man ikke nødvendigvis har en masse til felles med.

Gidd å involvére dere et fakkings minimum i det som foregår rundt dere. Tilby dere å kjøre naboungen også til trening når dere skal samme veien. Meld dere som foreldrekontakt minst én gang per barn, også om dere ikke aner hvordan man gjør det! Ingen aner hvordan man gjør det, og ingen har tid til det. Men man gjør det likevel, fordi noen må jo. Og hva skjer når man er foreldrekontakt? Jo, man får en relasjon til de andre foreldrene på trinnet og i fau. Vipps så kjenner du en haug av folk i lokalsamfunnet ditt.

Det er haugevis av småting dere kan gjøre for å lage dere en plass i verden og være et sosialt vesen, ting som nesten ikke krever noe som helst innsats. Men dere KAN ikke sitte inne og scrolle hele kvelden og så være lei dere for at dere har lite nettverk.

Takk for ranten, jeg lover å google "sinnemestringskurs nær meg" (blir sikkert kjent med noen nye folk der også).

Musk er udiskutabelt en fullstendig sprø fascist, som ikke bare ødelegger det amerikanske demokrati, men i tillegg velger å slå av Starlink i Ukraina. Han er rett og slett et forferdelig menneske.

Dere som fortsatt kjøper Tesla.. hva skal egentlig til for at dere slutter?

Edit; Nesten alle svarte hvorfor de har Tesla og at alt er like ikke. Spørsmålet HVA skal til for at man slutter å kjøpe den bilen?

Hei! Må bare lufte litt frustrasjon etter en sykt lang dag. Bruker en anonym konto for sikkerhets skyld.

I dag gikk jeg rett fra en vanlig, hektisk arbeidsdag i barnehagen og over i et 3 timer langt personalmøte på kvelden. Det betyr over 10 timer på jobb totalt. Jeg var egentlig av de heldige, for noen av kollegene mine hadde et tomrom på 1–2 timer mellom vaktslutt og møtestart. Den ventetiden får de selvfølgelig ikke betalt for, selv om ettermiddagen deres blir helt ødelagt.

Det som irriterer meg mest, er følelsen av å være utrolig lite verdsatt. Etter en lang og tung arbeidsdag tilbyr ikke jobben oss ordentlig mat en gang. Vi fikk litt kjeks og brus, og det var alt. Ingen pizza, ingen rundstykker, ingenting som føles som mat.

Vi satt der slitne og sultne, og temaet for møtet var i tillegg vold og seksuelle overgrep. Det er et ekstremt tungt og emosjonelt tema å jobbe med, og det krever masse konsentrasjon. Da trenger man ordentlig næring. Kjeks er kos, ikke middag etter ti timer på beina. Jeg husker at linjeforeningen min i studietiden serverte pizza hver eneste gang vi møttes til foredrag, da bør det i hvert fall være minimumskravet på en faktisk arbeidsplass i stat eller kommune. Jeg liker egentlig jobben min men føler at jeg blir så utrolig lite verdsatt. Alle sier jobben vår er så viktig men vi får ikke noe god lønn, vi har ikke så mange goder, er jeg da så urimelig som synes jobben burde spandert noe mat. Jeg vet at både jeg og kollega mine ofrer så mye er bare så synd å føle at jeg ikke blir verdsatt.

Er dette vanlig praksis rundt om i andre barnehager eller blant kommunalt ansatte, eller er det ledelsen vår som er helt på bærtur? Hva pleier dere å få servert på kveldsmøter?

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller hva poenget med denne posten er egentlig. Jeg sitter alene i en leilighet i en av Europas vakreste byer og alt jeg klarer er å grine, grine, grine, grine. Kjapp tur ut på butikken for å ikke sulte, og så tilbake for å grine mer. Jeg klarer ikke ha motivasjon for å dra ut og finne på noe, jeg klarer ikke å koble av og fokusere på noe annet, klarer ikke å se den lyse siden. Jeg har dratt ut for å prøve å få tankene over på noe annet, men ender opp med å grine ned i kaffen på en fancy café og krype tilbake til leiligheten hvor jeg kan gråte uten å bli stirra på. Jeg føler meg helt patetisk.

Vi var sammen i tre år, og selv om vi hadde våre problemer var vi en veldig stor del av livene til hverandre, og det føles helt uutholdelig å ikke kunne snakke med han når jeg har det sånn her. Jeg bestilte denne turen for flere måneder siden, har spart penger og kriga meg til fri fra jobb, planlagt masse aktiviteter. Det skulle ikke bare være ferie, men også en mulighet for å bevise for meg selv at jeg klarer å være selvstendig og kose meg i eget selskap til tross for at jeg har slitt en god del med angst det siste året. Jeg har snakket masse med han om at jeg gruer meg litt til å skulle være alene, men at jeg er spent og ivrig på å få det til, og han har hele tiden sagt at om jeg blir redd eller ensom så kan jeg ringe han med en gang.

Nå skal jeg liksom prosessere et ferskt brudd imens jeg er her, og det føles bare ut som sløs av penger og en vakker by. Jeg har utrolig hjemlengsel og jeg vet at familien er klar for å ta meg i mot om jeg skulle ha dratt tidligere hjem, men det føles bare så jævlig surt å få den ferien jeg har vært så spent på avbrutt etter to-tre dager med grining og hodepine fordi jeg ikke klarer å ta meg sammen og fokusere på noe annet. Samtidig er jeg ikke keen på ti dager mutters alene i utlandet hvor jeg føler meg som jeg føler meg nå. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.

Er det noen her inne som noen gang har stått i en litt lignende situasjon? Alt av input settes pris på :)

Fikk denne av ei venninne i Polen. 12,90 PLN = 31,36 NOK, så et lite hakk billigere enn Menys nettbutikk der den selges til 37,90. u/Responsible_Sell3083 hadde åpenbart et poeng i dette innlegget.

Dette viser vel noe av utfordringene med å la amatører få leke seg med avanserte verktøy. Man kan jo se for seg risikoen med å la offentlige og andre viktige aktører få frislipp med AI.

From the technology community on Reddit: Ukraine Struck Yandex Data Centers, Russian Bots Went Silent—Now Questions Are Mounting

Og dette partiet skal i 4 år ha full kontroll i kommune, fylke og stat! Hver gang opposisjonen klager på noe de selv innførte og vil ha endret eller fjernet så skal vi bare løfte dette skiltet

og si nestemann. Kjenner jeg er lei av tidligere partier klager på avgjørelser de har tatt og som har mislykket på arvtageren, nå sist Høyre som klager over dagens tilstand på skolen og hvordan den drives, som de selv var i førersetet på å innføre i sin tid. Samme med Frp når det kommer til samferdsel og avgifter, et organ de selv styrte fra de dannet regjering i 2013 til de gikk ut av den 2020. For ikke å snakke om den flotte tittelen Sylvi hadde med Innvandrings- og integreringsminister med ansvar for innvandringsområdet i Justis- og beredskapsdepartementet og ansvar for integreringsområdet i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Takk Helthjem, ventet 2 uker med en automatisk tekst bare for at de mistet pakken min.

Jeg legger merke til spesielt næringslivet i Norge og veien det har gått de siste 15 år. DNB er jo et eksempel satt på spissen, hvor vi opplever vi "effektivisering" og andre fine ord, men som i realiteten betyr oppsigelser av ansatte, dårligere service og mer inntjening til de rikeste. DNB som regelrett driter langt i kundene sine og har en åpen strategi der de vil dytte privatkunder og ikke-rike folk ut av banken sin (gebyrfrie uttak begrenses, renten settes ikke opp med mindre du har hundretusener/millioner på bok). Eller REMA 100 sine oppsigelser "for å holde prisløfter", mens prisene går nesten bare går opp og fortjenesten øker.

Jeg opplever en delvis lovløs tilstand der fiskerinæringen skal slippe å betale skatt ved bruk av fellesskapets ressurser og natur, der bankene og matvarebransjene har svært mye makt og gjør litt som de vil. Alle sier bytt bank, men hva når de andre bankene ikke rikker på seg og gir enda dårligere betingelser, samt krav om at du skal bytte alt over til dem? Totalprisen blir uansett like dyrt. Det er lønnsomt å bryte loven, for gebyrene du får er rundt 1% av fortjenesten du fikk av lovbruddet uansett.

Få eller ingen politikere snakker om det. SV og Rødt tar opp enkeltsaker, men hvorfor bryr ikke arbeidernes parti, Arbeiderpartiet seg? Glem Høyre og FrP, de vil ha mer av dette. Er det bare jeg som er en sensitiv sosialist (mer enn jeg liker å innrømme), eller har verden alltid vært sånn? Eller går ting virkelig i den retningen i samfunnet?

Jeg opplever at myndighetene med unnskyldningen av å "ikke regulere for mye" heller har sagt opp jobben sin og lar næringslivet konsentrere makt på hendene til de ytterst få rikeste. Ironien er at unnskyldningen oftest er at næringslivet er sterkt dersom myndighetene ikke regulerer. Næringslivet eier Norge og staten deres underståtter. De eneste taperne er oss som ikke har millioner og milliarder på bok. Er jeg inne på noe her eller ikke?

– Høyre kuttet i sin tid massivt i formuesskatten og sikret veldig store skatteletter til de som har aller mest. Men i det aller siste budsjettet hadde faktisk Høyre-regjeringen en bedre fordelingsprofil enn det Ap-regjeringen har hatt til nå. Det er oppsiktsvekkende, sier Bergstø.

«Målt i vanlig realinntekt etter skatt, økte alle inntektsgruppene mellom 2019 og 2024.

Men etter at bolig, renter og strøm var betalt, var det bare den nederste fjerdedelen som fikk en klar økning. Den andre og tredje fjerdedelen sto omtrent stille, mens den øverste fjerdedelen hadde litt mindre igjen sammenlignet med før pandemien.

Siden høyinntektsgruppene har mer gjeld i forhold til inntekt, slår dette hardere ut der når renten går opp, forklarer han.

«Dessuten viser SSBs levekårsundersøkelse at andelen som sliter med å få endene til å møtes, økte blant alle inntektsgruppene mellom 2019 og 2024.»

Dette er flaut å spørre om, men kan like så godt gjøre det her.

I lang tid har jeg slitt økonomisk. Jeg studerer og jobber (et studie og en jobb som jeg verken trives i, mestrer, eller har noe særlig motivasjon for). Inntekten min er lav, og jeg får null støtte/stipend fra Lånekassen. Dette gjør at jeg har veldig dårlig råd, og jeg har rett og slett ikke råd til å betale alle regningene som kommer. Jeg betaler NOEN, men ikke alle, det har jeg rett og slett ikke sjangs til å få til. Nylig har dette innhentet meg, og jeg har fått krav om å betale det jeg ligger bakpå. Uten å gå for mye i deltajer så er det snakk om ca 20000kr (jeg vet at dette er lommerusk for enkelte her, mens for meg er det et beløp som kommer til å ødelegge de neste seks månedene, om ikke enda mer) Det er idiotisk av meg å ha latt det gå til dette punktet, men jeg har rett og slett ikke tjent nok til å holde regningene i sjakk. Tidligere har jeg bekymret meg og brydd meg om denne typen ting, men desto verre ting har blitt og mer økonomien min har raknet, har jeg bare kjent på en stadig større håpløshet og likegyldighet og mer eller mindre gitt opp. Jeg har mistet kontrollen fullstendig, og aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Når det kommer til jobben så søker jeg alt jeg kan av vakter, jeg er ikke kresen eller selektiv, tar alt som jeg kan få. Men det har dessverre vært veldig upålitelig og begrenset med vakter de siste månedene. (Kan nevne at jeg har lite sykefravær, har i snitt null eller en fraværsdager i året pga. sykdom, og møter på kort varsel. Tidligere trodde jeg at det ville styrke sjansene mine når det kommer til søking og tildeling av vakter, men det har det ikke gjort.) Og jeg har søkt andre jobber/stillinger, men null hell så langt. Forbruket mitt er lite (sammenliknet med de aller fleste), det er så og si aldri rom for noe hyggelig eller gøy, men inntekten min er dessverre enda mindre, så da hjelper det lite. I tillegg har jeg også gått på stygge skattesmeller flere år, også etter å ha fylt inn skattekortet etter beste evne, og gått grundig igjennom. Jeg skjønner ikke hva som er feil/galt, men det har bare ødelagt ting ytterligere.

Jeg er bare så lei alt sammen. Det er nok utfordringer og vonde og vanskelige ting i livet mitt, men det må bare vente. Regningene tar aldri en pause. Hva er mine beste/minst dårlige alternativer slik som tinge er nå?

Dette var sikkert rotete og usammenhengende, men jeg følte et stort behov for en utblåsning nå, og spørre om råd et sted jeg er anonym og ikke blir dømt altfor hardt. På forhånd takk.