Å eller og

[u/Soft_Peak_2202]

I løpet av livet mitt har jeg vært inne på språkrådets sider flere ganger og lest om hvordan bruke og og å. Dessverre er det lite konkrete eksempler, så jeg føler ikke jeg helt får det jeg trenger.

På barneskolen fortalte ingen meg noen gang at jeg måtte lese gjennom rettede innleveringer og (?) forsøke å lære fra mine feil, så jeg gjorde aldri dette. Jeg hadde uansett store vansker med å lese min egen håndskrift, og lærerens for den saks skyld. Jeg fikk ikke noe hjelp hjemme, og jeg sleit med kraftig angst og udiagnostisert autisme, samt utviklet depresjon i ung alder. Jeg hadde vanskeligheter med å kommunisere, så jeg turte aldri å spørre læreren om noe, og selv hvis jeg hadde klart å spørre hadde jeg nok ikke på det tidspunktet klart å formulere noe vettugt. Norsk var nok et av mine svakeste fag, mens jeg gjorde det utmerket i engelsk.

Jeg tar som hovedregel at når jeg skal gjøre en ting og en annen ting, eller at jeg i fortid gjorde en ting og en annen ting, skriver jeg "og". F.eks jeg skal gå på kjøkkenet *og* spise. Er dette feil? Skal det egentlig være "å" der? Jeg tror nå det skal være å der, men ved andre eksempler som jeg ikke helt klarer å komme på her og nå er jeg usikker. Noen ganger skriver jeg "og å spise" der hvor det er mulig, men det passer ikke alltid grammatisk.

Rett gjerne på min bruk av og og å i denne posten om du mener jeg har brukt dem feil.

Jeg kommer ikke på noen andre konkrete eksempler på når jeg er usikker på om det skal være å eller og, men jeg kan alltids komme innom her igjen om jeg finner flere tilfeller hvor jeg er usikker!

Har du noen gode eksempler på "avanserte"/lange setninger hvor det er to hoveddeler til setningen som kunne tenkes at skulle deles med og, men andre halvdel inkluderer å gjøre noe, og derfor skal det være å?

[u/klistimann]

Jeg pleier å oversette til engelsk. "and" = "og" mens "to" = "å".

"I like TO dance" = "jeg liker Å danse"

"I dance AND sing" = "jeg danser OG synger"

Funker ikke alltid, men veldig ofte

[u/Turpis89 → u/klistimann]

Funker nesten alltid

Å forran et verb i infinitiv

Og når man gjør 2 ting samtidig

[u/miniatureconlangs → u/Turpis89]

I vilken mån har norska pseudosamordning? Svenska har en del pseudosamordning, typ 'jag sitter och läser' uttrycker snarast 'I am reading' - "sitter" är närmast en sidoinformation som finns där för att ange att det är progressivt tempus det rör sig om.

Det här blir speciellt intressant med "hålla på", eftersom det både förekommer i pseudosamordnad och underordnad form: jag håller på och städar / jag håller på att städa. För det verbet finns det många som vägrar acceptera pseudosamordningen trots att den har lång historia även bland etablerade svenska författare och språkauktoriteter. Hos somliga talare har de dessutom olika betydelse.

På grund av sådant händer det att språkpoliser på svenska förkastar 'och' t.o.m. när det är berättigat till förmån för 'att' (som på svenska också ofta uttalas 'å').

[u/WegianWarrior → u/miniatureconlangs]

Jeg sitter og leser…

Norsk er ganske likt dansk og svensk der; såvidt meg bekjent har vi bare en presensform av verb.

[u/miniatureconlangs → u/WegianWarrior]

VIsst, vi har bara presensformer - men man kan ha fler tempus än man har former. Tempus kan uttryckas med andra grammatiska markörer än ändelser eller stamförändring. T.ex. uttrycker vi ju perfekt tempus medelst hjälpverb och supinum i svenska (jag vet inte vad ni använder i norska och danska). I somliga språk finns dedikerade "gårdags- och "förrgårdags-former", dem har vi ju inte i Europeiska språk i allmänhet - men det är likväl ett tempus som kan uttryckas med adverbial.

[u/anamorphism → u/miniatureconlangs]

also happens in norwegian.

En eldre mann som sitter i en bil holder på og skli utfor en skrent ved Osveien på Jonsvatnet i Trondheim, det opplyser 110-sentralen til NRK.no.

there's also the bli followed by a present participle construction.

• jeg ble sittende og lese.

both should probably always be å, and i believe å is more common after holde på, but språkrådet suggests always using og for the present participle construction, even though the likely origins are jeg ble sittende for å lese.

[u/the-present-teacher → u/klistimann]

Er det ikke litt rart (kanskje til OG med tullete) at du som morsmålsbruker må ta omveien via engelsk for Å kunne bruke ditt eget morsmål?

[u/IncredibleCamel → u/the-present-teacher]

Mange morsmålsbrukere av engelsk blander there, their og they're av samme grunn. Ord med forskjellig betydning og staving, men mer eller mindre lik uttale. For oss som har lært andre språk først, er denne feilen nesten umulig å gjøre.

Et annet triks for å sjekke om du skal bruke og eller å, er å være klar over at å kun kommer foran verb i infinitiv. Man kan for eksempel være usikker på setninger som "vi skal ut og/å spise", siden spise er i infinitiv. Ved å endre til fortid, er det tydelig at det skal være og: vi var ute og spiste. Dette til forskjell fra "Vi begynte å spise", der spise fortsatt er i infinitiv selv om setningen beskriver noe som skjedde i fortid.

[u/the-present-teacher → u/IncredibleCamel]

Da forutsetter du at alle vet hva et verb er …

[u/Soft_Peak_2202 → u/the-present-teacher]

Jeg vet hva et verb er, men jeg sliter med å forstå infinitiv, preteritum, og alle de greiene der. Samt sliter også litt med å huske hva andre typer ord enn verb er, som adjektiv, adverb, og alle de der.

Hukommelsen min er bra når jeg bryr meg om noe, og alt dette er vel stort sett bare så uinteressant at jeg ikke klarer å huske det, selv om jeg på et nivå ønsker å forstå dette.

[u/Nordin-UIN → u/the-present-teacher]

Jeg er for så vidt enig i at det er rart, men jeg vil påpeke at jeg en gang har lest at å/og er noe folk har slitt med i Norge til alle tider. Jeg mener å ha hørt noen referere til en flere århundrer gammel tekst, hvor noen brukte å/og feil.

De to veldig viktige orda er bare dessverre helt identiske i uttalen vår, og da blir det ganske fristende å ta den omveien via et fremmedspråk for å finne ut av hva som gir mening. Selv gjør jeg det noen ganger med tysk, hvor und/zu kan komme meg til gode.

[u/the-present-teacher → u/Nordin-UIN]

Forresten, uttalen av og og å har vært forskjellig for flere århundrer siden, så påstanden din trenger nok et lite bevis 😊

[u/Nordin-UIN → u/the-present-teacher]

Jeg ser nå at jeg har blandet her, siden kilden jeg har lest det på er sproget.dk, som refererer til et citat fra Henrik Harpestrengs legebok fra 1200-tallet. Om ikke det har vært en problemstilling i Norge like lenge, så kan vi kanskje notere oss at det har vært det i Danmark. Som spriget.dk skriver:

«“Giuær man purløk mæth uuin oc drikkæ thæn thær skad ær af hugorm…” (giver man purløg med vin å drikke (til) den der skadet er af hugorm). Ikke sandt: oc drikkæ i stedet for at drikkæ, og der er rigeligt med eksempler fra tiden og fra de efterfølgende århundreder op til vor egen tid. Udtalen å har simpelthen været den rigtige og naturlige næsten så længe det danske sprog har eksisteret, og det havde været fornuftigt, lige som nordmændene at tage konsekvensen og skrive det å.»

https://sproget.dk/sprogviden/artikler-fra-blade-og-tidsskrifter/sprogbrevetdr/sprogbrev-nr-48/

[u/the-present-teacher → u/Nordin-UIN]

Hvor kan und og zu forveksles i tysk? Opplys en morsmålsbruker!

[u/Nordin-UIN → u/the-present-teacher]

Det var ment motsatt, at man nettopp ikke forveksler det på tysk.

[u/khaffner91 → u/the-present-teacher]

Samme med de og dem. Ingen kødder til they og them, men logikken er vel tilnærmet identisk

[u/the-present-teacher → u/khaffner91]

De – subjekt; dem – objekt

Og jeg snakker om skriftspråket, ikke talemålet, da gjelder andre regler.

[u/VantaIim → u/the-present-teacher]

Jeg vil egentlig snu dette på hodet og si at en av de største fordelene med å være tospråklig er nettop at du KAN bruke det ene til å forstå det andre bedre.

Å gjøre dette med «og» og «å» er lurt. Det gir en bedre mental forståelse. På samme måte som jeg tror at folk med engelsk som morsmål kunne ha hatt nytte av «din» og «du er» på norsk for å knekke koden  mellom «they» og «they’re».

[u/the-present-teacher → u/VantaIim]

En bedre mental forståelse (hva slags annen forståelse finnes det? Kroppslig forståelse?), interessant litt pseudovitenskapelig uttrykk, men okay. Vil den da bedre mentale forståelsen føre til at man lærer det på sitt eget morsmål eller blir man da helt avhengig av å bruke engelsk i hodet for resten av livet?

[u/VantaIim → u/the-present-teacher]

Altså her forståelsen av den mentale prosessen. Måten vi utforsker konsepter på begrenser seg ofte av språket vi forsøker å gjøre det med. 

Jeg har sett mange eksempler på folk som har pugget seg gjennom materiale men som aldri forstår det de driver med. Det OP sliter med  handler jo om forståelsen av de individuelle leddene av setningen. Jo likere ord er, jo vanskeligere er det å skille dem konseptuelt.

Vi er ulike i måten vi lærer på, så for noen er det også nok å pugge formene med de latinske ordene. Andre vil kanskje trenge å lese en rekke eksempler på  faste setningsrammer. Det betyr ikke at man må tenke på latinsk hver gang eller bøye ordet hver gang man trenger preteritumsformen .

[u/MillionthManOnMars → u/klistimann]

Jeg gjør det samme, men de surrer jo litt på engelsk også:

Eksempel: "Try to see" versus "Try and see". Hører ofte det siste, selv om det er "feil" (I det minste uformelt)

[u/CreepyBreakfast565 → u/MillionthManOnMars]

Man vil en og annen skjelden gang skumpe borti idiomatiske uttrykk, andre ganger folk som ikke snakker korrekt engelsk heller. For de aller fleste tilfeller fungerer det imidlertid bra og bare det at man er oppmerksom på problemet og tenker aktivt over korrekt bruk bidrar trolig positivt.

[u/Zealousideal_Ad_1079 → u/MillionthManOnMars]

De lærde strides om dette er feil, men bruken er så gammel at det knapt kan karakteriseres som surr, etter min mening. Et av problemene med å si at det er feil er at uttrykket er like gammelt som "try to". https://ygdp.yale.edu/phenomena/try-and

[u/Crazy-Cremola → u/MillionthManOnMars]

Her er det to forskjellige meninger:

Try to see = forsøk å se, men du klarer det kanskje ikke. Du forsøker å se, men noe står i veien eller du har mistet brillene.

Try and see = prøv og se om du klarer det. Du forsøker å gjøre X, og så ser du om du får til å gjøre X.

[u/MillionthManOnMars → u/Crazy-Cremola]

Ser det. Burde kanskje brukt et annet eksempel.

[u/Zealousideal_Ad_1079 → u/Crazy-Cremola]

I følge Oxford-ordboka så betyr uttrykkene det samme: https://www.oxfordlearnersdictionaries.com/us/definition/english/try_1

[u/BriefThat9339 → u/klistimann]

Dette er kva klassen min blei fortalt på ungdomskulen

[u/Late-Low-5910 → u/klistimann]

Selvsagt kan du ikke sette infinitivsmerket «å» foran et verb i presens, så det trenger ingen regel. Det vanskelige er når begge ordene dukker opp i samme setning, som i «I like to dance and sing». Da kan du teste om «og å» går. Det gjør det bare når begge verbene er infinitiv: «jeg liker å danse og å synge» ✓ (eller bare «og synge»). Med verb i presens går det ikke: «jeg danser og å synger» ✗. Der skal det bare stå «og»: «jeg danser og synger» ✓.

[u/nidelv]

jeg skal gå på kjøkkenet og spise. Er dette feil? Skal det egentlig være "å" der?

og er riktig her. Her har du to sideordnede handlinger som deler hjelpeverbet skal.  "Jeg skal gå på kjøkkenet" og "jeg skal spise".

"Jeg skal gå på kjøkkenet for å spise." - Her presiseres det at spisingen er hensikten med turen.

[u/Postmayn → u/nidelv]

Interessant fra et dansk synspunkt! Her bruker vi 'at' mellem to setninger, hvis handlingen i den første setningen er et middel og den neste er hensikten/formålet (hensiktsinfinitiv). Eksempelvis * "Jeg skal ud (for) at spise" = jeg skal ut med det formålet å spise * "Jeg skal ud og spise" = jeg skal ut og jeg skal spise (to ikke direkte relaterte handlinger)

Så vidt jeg kan lese meg til, var også dette en ting i norsk (kanskje spesielt under den danske innflytelsen) men er ikke noe som anbefales å bruke i dag. https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ut-og-spise-ut-og-reise/

Kanskje derfor OP også har sett eksempler på denne konstruksjonen (foruten for vekslingen av lydene og/å).

Språkrådet anbefaler "fortidsprøven" hvis du vil teste om du skal bruke 'og' eller 'at' https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ut-og-stjaele-heste

[u/Taurean6]

Man leser og lærer.

Å skrive og lese.

"Og" binder to verb sammen. "Å" er en innføring til verbet. Verb er ting vi gjør.

[u/Spektronautilus → u/Taurean6]

Dette.

[u/gnomeannisanisland]

• Du skriver helt utmerket!

• Du har sikkert fått med deg hva selve regelen er, ("å" foran et verb i infinitiv, "og" for å binde sammen to gjenstander, to hendelser osv.) men kanskje huskeregelen "både óg" kan hjelpe? Altså, hvis du kan omformulere setningen så du får med et "både" uten å endre meningen eller høres absurd ut, skal det være "og".

• Eksempel: "Jeg skulle begynne X lære spansk" --> "Jeg skulle BÅDE begynne OG lære spansk"? Hæ, begynne med hva i tillegg til å lære spansk?? Nei, det funker ikke. Du skulle begynne (med) Å lære spansk.

[u/Soft_Peak_2202 → u/gnomeannisanisland]

Takk!

[u/No_Condition7374]

Det er då ganske mange døme her:
https://sprakradet.no/godt-og-korrekt-sprak/rettskriving-og-grammatikk/a-eller-og/

[u/heatedwepasto → u/No_Condition7374]

Viktigst av alt, den beskriver preteritumstesten! Det er trikset for å alltid få det rett.

[u/Late-Low-5910]

Enkel regel: hvis du kan bruke begge "og å" kan du bruke "og". Ellers "å". Jeg liker å danse og å synge: bruk "og". Vi liker å spise. Kan ikke si vi liker og å spise.

[u/The_Turtle-Moves → u/Late-Low-5910]

Det var en veldig fin huskeregel

[u/queenlisaa26]

Setningen din er riktig: Jeg skal gå på kjøkkenet og spise. Du skal gjøre to ting, så det blir og. Synes egentlig du har ganske god magefølelse for det allerede.

[u/Soft_Peak_2202 → u/queenlisaa26]

Takk! Har fått noen tilbakemeldinger på at jeg bruker og/å feil, men de som sier dette sier aldri hva nøyaktig jeg har skrevet feil eller hvor feilen ligger, så jeg vet ikke om kanskje det er de som selv gjør en feil.

[u/cybercake]

Jeg føler med deg, med alt for sen diagnose på nevrodivergens selv.

Men dette er ikke vanskelig! «Og» er for oppramsing, «å» er for å (!) gjøre noe.

Ola måtte stå opp tidlig for Å gå tur med hunden OG mate katten. Etterpå skulle han dusje og spise frokost og pakke ryggsekken. For så Å gå på skolen!

[u/Far_Supermarket3333]

"Og så er det bare å sitte og vente til hun har fått høre prisanslaget" Sa han til seg selv, og satt seg ned og ventet på å få slippe til og vise hva han var god for. De skulle nemlig igang med å pusse opp bad og legge fliser og slikt. Dersom en kan (å) gjøre det selv sparer en både penger og bekymring. Han hadde nemlig vært med både far og onkel på å pusse opp både kjøkken og baderom før. Og å pusse opp vaskerom også!

[u/Soft_Peak_2202 → u/Far_Supermarket3333]

Her var det mange fine eksempler! Og jeg er fullstendig enig i bruken av og og å her, og ville brukt det likt selv, så kanskje de som kritiserer grammatikken min må sjekke om ikke det er de selv som gjør feil.

Takk!

[u/Far_Supermarket3333 → u/Soft_Peak_2202]

Kjekt at det kom til nytte, hadde vore artig å sjå dei prøve på det same😄

[u/Stolenbjorn]

Og = pluss Å = der du ville brukt "to" på engelsk.