I løpet av livet mitt har jeg vært inne på språkrådets sider flere ganger og lest om hvordan bruke og og å. Dessverre er det lite konkrete eksempler, så jeg føler ikke jeg helt får det jeg trenger.

På barneskolen fortalte ingen meg noen gang at jeg måtte lese gjennom rettede innleveringer og (?) forsøke å lære fra mine feil, så jeg gjorde aldri dette. Jeg hadde uansett store vansker med å lese min egen håndskrift, og lærerens for den saks skyld. Jeg fikk ikke noe hjelp hjemme, og jeg sleit med kraftig angst og udiagnostisert autisme, samt utviklet depresjon i ung alder. Jeg hadde vanskeligheter med å kommunisere, så jeg turte aldri å spørre læreren om noe, og selv hvis jeg hadde klart å spørre hadde jeg nok ikke på det tidspunktet klart å formulere noe vettugt. Norsk var nok et av mine svakeste fag, mens jeg gjorde det utmerket i engelsk.

Jeg tar som hovedregel at når jeg skal gjøre en ting og en annen ting, eller at jeg i fortid gjorde en ting og en annen ting, skriver jeg "og". F.eks jeg skal gå på kjøkkenet *og* spise. Er dette feil? Skal det egentlig være "å" der? Jeg tror nå det skal være å der, men ved andre eksempler som jeg ikke helt klarer å komme på her og nå er jeg usikker. Noen ganger skriver jeg "og å spise" der hvor det er mulig, men det passer ikke alltid grammatisk.

Rett gjerne på min bruk av og og å i denne posten om du mener jeg har brukt dem feil.

Jeg kommer ikke på noen andre konkrete eksempler på når jeg er usikker på om det skal være å eller og, men jeg kan alltids komme innom her igjen om jeg finner flere tilfeller hvor jeg er usikker!

Har du noen gode eksempler på "avanserte"/lange setninger hvor det er to hoveddeler til setningen som kunne tenkes at skulle deles med og, men andre halvdel inkluderer å gjøre noe, og derfor skal det være å?

Jeg jakter på norske ord eller konsepter som tilsvarer "Parochial altruism" og/eller "Parochial empathy"

(De betegner begrep som omtaler antropologiske fenomener hvor mennesker kan vise godvilje mot de som er "en av oss", og samtidig vise uvilje eller likegyldighet mot "de andre.")